Når året nærmer seg slutten, er det tid for refleksjon og takknemlighet. 2024 har vært et år preget av Svalbardmelding, usikkerhet omkring energi og priser, boligsituasjonen, og en skjerpet geopolitisk situasjon som også preger Svalbard.   På tross av dette synes jeg vi skal fremheve det flotte samfunnet vi er en del av, og ikke minst deres innsats, engasjement og pågangsmot for å drive næringsliv på Svalbard.   Til å være et så lite samfunn har vi et fantastisk aktivt næringsliv som dekker et enormt spekter av tilbud som vi kan være stolte av. Foreningen har også vokst med flere nye medlemmer som engasjerer seg i næring- og samfunnsutvikling på 78 grader nord, og vi ønsker dere alle hjertelig velkomne - vi i styret er stolte av det samarbeidet og fellesskapet som preger foreningen vår.   Sammen har vi jobbet for å ivareta og utvikle næringslivets interesser, og vi ser frem til et nytt år fylt med nye muligheter for vekst og innovasjon.   La oss nå ta en pause fra hverdagen og bruke julen til å nyte tiden med venner og familie hvor enn man befinner seg - og være takknemlige for vårt unike samfunn her i Longyearbyen som vi vil fortsette å ta vare på inn i et nytt og spennende år.   På vegne av styret i Svalbard Næringsforening ønsker jeg dere alle en riktig god jul og et fredfylt nytt år. Må 2025 bringe nye muligheter, styrket samarbeid og fremgang for oss alle!       Med vennlig hilsen, Christian Skottun Styreleder, Svalbard Næringsforening

Oppsummering og sluttord | 18.10.2024, Longyearbyen AIW 2024 ved Innovasjon Norge Arktis i samarbeid med Svalbard Næringsforening. Arrangementet Arktis Innovasjon fredag 18. oktober ble åpnet av Håkon Hauglie, administrerende direktør i Innovasjon Norge, som viste til de tre årsakene til at økt arktisk innovasjon er viktig; For det første har vi et grunnleggende annerledes geopolitisk bilde, med behov for en mer gjennomtenkt og innovativ forsvarsevne. Dernest har vi en overordnet klima og naturkrise, som gjør at vi har det veldig travelt med å finne løsninger. Som energinasjon og matnasjon har vi muligheter å bygge på, men vi må utvikle flere selskaper som er med å løse utfordringene verden nå møter -og disse løsningene må kunne skaleres raskt. Til sist så han et økende mulighetsrom innen teknologiens utvikling, som nå gjør at vi får helt nye måter å bygge næringer på – uavhengig av råmaterialer og fysiske ressurser. Kan Svalbard bli «testinasjon» for løsningene verden trenger?   Håkon Hauglie ved Innovasjon Norge åpner dagen | AIW 2024, Longyearbyen Blant deltakerne tilstede var det bred enighet om at hovedhinderet for innovasjon og raskere omstilling av næringslivet var uklarheter rundt rammevilkår og forutsigbarhet fra sentrale myndigheter. Dette ble nevnt flere av de ulike næringer representert. Aktørene sa også at den uvisse boligsituasjonen skapte usikkerhet, og at taket på boliger var en konstant utfordring å forholde seg til. Det at man følte at man ventet på flere prosesser, men ikke fikk oppdateringer om alternativene vurdert i utvalgsprosesser og utredninger underveis skapte en følelse av å «leve på vent». Å drive næring og innovasjon i en av verdens mest regulerte områder og samfunn er vanskelig nok uten denne typen usikkerhetsmomenter. Mia og Audun Salte ved Svalbard Husky | AIW 2024, Longyearbyen Kvalitet fremfor kvantitet Men, det ble likevel konstruktive diskusjoner rundt mulighetene til å drive næring innenfor begrensningene som finnes, og forståelse rundt behovet for å drive omstilling uten å vokse. Det ble nevnt av flere hvordan man løste dette gjennom å fokusere på kvalitet fremfor kvantitet, og hvordan begrensningene faktisk kan bidra til innovasjon. Flere ideer og muligheter eller tidlig-fase selskaper for nye næringer ble nevnt innen sirkulær økonomi som resirkulering og reparasjonstjenester, innen bioøkonomi som produksjon av grønnsaker og resirkulering av biologisk materiale, og innen reiselivet som lengre opphold og diversifisering av aktiviteter på samme lokasjon. Svalbards nåværende unike posisjon som «test bed» for nullvekst, sosial innovasjon og fornybar energi var noe som ble nevnt av flere, og vi snakker om at dette ville være av interesse for mange å følge med på og få mer informasjon om. Elisabeth Johannessen ved Svalbard Turn | AIW 2024, Longyearbyen «Utvikling, men ikke vekst» Når vi snakket om styrker var det flere gode passiarer rundt det at Svalbardsamfunnet er et inkluderende og diversifisert samfunn, og at nettopp dette er en styrke for omstilling. Det at man har stemmer fra et tverrfaglig, internasjonalt og mangfoldig, men tett sammenvevd samfunn, kan være en driver for innovasjon og skape symbioser for å løse fremtidens utfordringer med lavere forbruk. Det at man har god tradisjon for å stå sammen i møte med trusler og utfordringer ble nevnt av flere som en styrke å ta med seg for å øke innovasjonskraften. Lokalstyret nevnte at lokalsamfunnet driver veldig økonomisk, og at man har en ekstrem produktiv befolkning. Frivilligheten viste til at den samme befolkningen også bidrar til en så langt umålbar sosial produksjon. Men vi vet at denne sosiale kapitalen er enorm, og at den bidrar til trygghet, samhold og begrensning av ensomhet og utenforskap. Det å kunne måle denne typen produksjon blir viktig, om vi skal snakke om at vi har «utvikling, men ikke vekst». Ronny Brunvoll ved Visit Svalbard | AIW 2024, Longyearbyen Næringslivet på Svalbard viste i dag at de har mange som ønsker å gjøre noe, løse noe, skape noe. Det finnes en kreativitet i samfunnet som ble sett på som uutløst. Det var tydelig at flere mente at man kunne bidra med bo-lyst og bli-lyst med å få mer klarhet i ideene og initiativene som finnes, og få utnyttet de tjenestene og tilbudene som allerede er i enda større grad. I henhold til tilskuddsordninger og mulighet for finansiering presenterte vi en smørbrødliste for næring, lokalstyre og frivillighet, og flere av ordningene også tilgjengelige for tverrsektorielt samarbeid. Det virket til å være lite kjennskap til tilskuddsordningene til miljø og klimatiltak, så forhåpentligvis overlever noen av de nevnte ordningene statsbudsjettsforhandlingene, slik at flere aktører fra Svalbard kan søke. Vi bistår gjerne med råd og veiledning til de som har interesse av ordningene presentert, og takker for spennende dialog om innovasjon i dag. Brita Staal ved North of Impact | AIW 2024, Longyearbyen

Ved styreleder Christian Skottun, til delegasjonen fra Utenriks- og Forsvarskomiteen Kort oppsummert; Det er behov for at staten tar et direkte ansvar for kritisk og viktig infrastruktur på Svalbard og at det derigjennom skapes et tydelig og forutsigbart rom for det private næringslivet.  Takk for anledningen til å komme med innspill på vegne av næringslivet på Svalbard. Foruten å lede Svalbard Næringsforening, er jeg til daglig administrerende direktør i Telenor Svalbard. Meldinga slik den er skrevet kan oppfattes å ikke være særlig næringsvennlig. Vi mener at nøkkelen til en god norsk tilstedeværelse ligger i en balanse mellom offentlig virksomhet, statlige selskap og det private næringslivet.   Meldinga slik den er formulert gir liten, eller ingen, forutsigbarhet for det private næringslivet og for de som skal ta risiko og investere her på Svalbard.   Svalbard er et lite og «ikke fungerende marked» som i hovedsak leverer på en bestilling fra den norske stat, som har «bestilt» en norsk tilstedeværelse på Svalbard. Uten denne ville det ikke være noen bosetting her når stedbunden virksomheten som fangst og gruvedrift opphører.  Dette krever en særlig tilrettelegging fra staten der staten tar ansvar og bidrar med kritisk og viktig infrastruktur.  Og da særlig kapitalen som kreves for å bygge den «grunnmuren» som vi andre kan levere en «norsk tilstedeværelse» på.  Det vil ikke være bærekraftig dersom befolkningen skal ta kostnadene for kapitalen og/eller driften for et samfunn på Svalbard. Og husk at mye av den «tekniske gjelden» som nå skal betales for å oppgradere infrastrukturen på Svalbard er en arv fra da staten, ved Store Norske, drev Longyearbyen som en «company town». Denne var bygget med helt andre forutsetninger enn den tilstedeværelsen som ligger i dagens bestilling.  En av utfordringene vi har er nedgangen i median botid som er på over 20 %, denne trenden må endres, og dette krever tilrettelegging.  Slik meldinga i dag er formulert kan de se ut som om den i stor grad favoriserer en statlig drevet og offentlig tilstedeværelse, sammen med forskning og annen akademia. Dette er vel og bra, men hvordan vil det faktisk være å leve her da? Hvor attraktivt vil det være for statlig ansatte å ta med seg familiene sine hit… Hvis de kommer til en isolert øy der det ikke finnes et tilbud av restauranter, butikker, ferske matvarer og et kulturliv?  Frivilligheten, kulturlivet og idretten er viktige institusjoner for befolkningen. Denne er avhengig av bidrag i form av sponsorinntekter og tjenester … fra næringslivet. Denne støtten vil forvitre og forsvinne ettersom usikkerheten øker. Hvordan skal dette kompenseres?  Boligsituasjonen, både kvalitet og tilgjengelighet. Dette er kanskje den største driveren av uforutsigbarhet, og har allerede medført flytting av private norske teknologiarbeidsplasser som følge av usikkerheten. Det er begrenset tilgang, det må vi leve med, men fordelingskriterier og kostnader skaper en uakseptabel usikkerhet.